ER VI SKJERMET FRA ANDRE SINE SYNSPUNKTER?

Internettet består av ekstremt mye informasjon. Vi kan gjerne spørre oss hva som bestemmer hvilken informasjon vi eksponeres for. I dette innlegget skal jeg se på fenomenene filterbobler og ekkokammer. Hva er det egentlig? Og hvordan oppstår disse? Avslutningsvis vil jeg se på disse begrepene i forhold til digital markedsføring.

 

Før jeg går innpå filterbobler og ekkokammer, vil jeg nevne algoritmer. Algoritmer kan enkelt defineres som en fremgangsmåte for å få et bestemt resultat. Disse kan brukes på flere måter. I dette tilfellet er det relevant å se på algortimer i forhold til nettsøk og sosiale medier. Det er som snl skriver: “Algoritmer brukes mye for å styre resultater av nettsøk ved hjelp av Google og andre søkemotorer, samt visninger i Facebook og andre sosiale medier”. Dette er for å gi det innholdet som er mest relevant for hver enkelt. Det er altså ikke slik at jeg og du får opp det samme om vi begge googler “joggesko”. Innholdet er tilpasset hver enkelt. Nettopp dette er sentralt når det gjelder filterbobler og ekkokammer.

 

Filterbobler

Når jeg skulle komme frem til en god definisjon av begrepet filterbobler, kom jeg over denne av Cambridge Dictionary: “a situation in which someone only hears or sees news and information that supports what they already believe and like, especially a situation created on the internet as a result of algorithms that choose the results of someone’s searches: – if we don’t come out of our filter bubble we hear only the news that confirms our biases”Det handler altså om at basert på vår historie av søk og informasjon om oss, blir vi eksponert for en viss type informasjon, mens andre typer informasjon aldri kommer frem til oss. Det kan føre til en forsterkning av vårt eget synspunkt, samtidig som vi skjermes fra andre perspektiver – noe Eli Pariser skriver om i boken sin The Filter Bubble. Vi havner i vår egne bobler. Pariser var den som kom opp med begrepet filterboble.

 

Ekkokammer

Cambridge Dictionary definerer ekkokammer som “a situation in which people only hear opinions of one type, or opinions that are similar to their own: – we don’t always agree on everything; we’re not mutual echo chambers for each other’s policies“. Begrepet ekkokammer henger altså tett sammen med filterbobler. Ekkokammer beskriver det “rommet” vi befinner oss i, hvor vi blir eksponert for meninger og informasjon vi kan relatere oss til. Disse blir gjerne repetert og dermed forsterket. 

 

Hvordan oppstår disse og hvilke konsekvenser fører det til?

Filterbobler og ekkokammer oppstår altså ved at algoritmene filtrerer ut informasjon og eksponerer oss for det som “passer” oss best. Algoritmene baserer seg på våre tidligere søk og spor vi har lagt igjen. 

 

Parison argumenterer i boken sin for at filterbobler er en fare for at folk ikke lenger utsettes for synspunkter som brytes med deres egne. Dette kan særlig være en negativ konsekvens når det gjelder eksempelvis politiske perspektiver. Dersom man bare utsettes for synspunkter som svarer til sine egne, blir det vanskelig å ha et bredere blikk på det hele. Det er da lett å se seg “blind” og ikke være åpen for å ta til seg andre sine meninger. Dette er også eksempel på en endring teknologien har ført til. Før i tiden var ikke dette en mulighet. Da leste man eksempelvis avisen og fikk dermed se “alt”, men man valgte sannsynligvis å lese mer på visse ting. På den positive siden slipper vi nå å selv bruke tid på å filtrere ut og finne det som interesserer oss.

 

Filterbobler og ekkokammer sett i lys av digital markedsføring

Det er ingen tvil i at disse fenomenene påvirker digital markedsføring. Først og fremst kan det gjøre det enklere å nå ønsket målgruppe. Ved hjelp av ulike verktøy, som eksempelvis Facebook Business Manager, kan vi lage annonser og nå målgruppen gjennom å definere faktorer som interesser, demografisk plassering, kjønn og alder. Dette øker sannsynligheten for at de som eksponeres for innholdet, faktisk er interessert.

 

En utfordring er det å faktisk nå frem med annonsene. Ettersom algoritmene bestemmer hva som vises for hver enkelt, er det ikke alt som kommer gjennom. Det er derfor lett for at noen annonsører vises oftere enn andre. Eksempelvis Zalando er en aktør som dukker opp svært ofte. En annen utfordring kan være om man blir eksponert for så mange annonser fra samme aktør at det blir “slitsomt”. Samtidig kan det stilles spørsmål ved hvor stor troverdighet man har til alle annonsører som dukker opp. 

 

Oppsummert

Filterbobler og ekkokammer er altså to begreper som henger tett sammen. Det handler om at vi eksponeres for informasjon som passer våre interesser og meninger. En utfordring med dette er at vi skjermes for andre synspunkter enn våre egne. På den positive siden slipper vi å bruke tid på å filtrere ut innhold selv og får det vi interesserer oss for lettere tilgjengelig. 

 

Når det gjelder digital markedsføring gir det en mulighet til å rette annonser mot de som faktisk er interessert. På den andre siden kan det være vanskelig for annonsører å nå frem. Alt i alt tror jeg det vil hjelpe digitale markedsførere en hel del, samtidig som det blir vanskelig for noen. Det er derfor viktig å forstå hvordan det hele dette fungerer, for å øke sannsynligheten for å nå frem.

 

– Maria

 

Har du noen tanker rundt filterbobler og ekkokammer?

 

Kilder:

2 thoughts on “ER VI SKJERMET FRA ANDRE SINE SYNSPUNKTER?”

  1. Hei Maria,
    Dette er supert! Liker godt at du har en overskrift og innledning om gjør meg nysgjerrig, og det får meg til å ville lese videre. Fint er det også at du har med en liten begrepsavklaring på algoritmer i starten 🙂

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *